Tekst på Rødts nettsted, datert 4. juni 2024 (uthevinger som i originalen)

Se nederst for innlegg fra Bjørnar Moxnes på pressekonferanse samme dag

– Etter 30 år med nedbygging av det nasjonale territorialforsvaret, må vi de neste tiårene styrke Forsvaret. Derfor er Rødt med i forsvarsforliket som vektlegger økt militær egenevne i tråd med våre nasjonale behov, sier Bjørnar Moxnes, utenriks- og forsvarspolitisk talsperson i Rødt.

Moxnes sier at forliket gir et sterkere nasjonalt forsvar med økt lokal forankring.

– Hæren, heimevernet og sjøforsvaret skal styrkes. Vi får en historisk satsing på luftvern, med langtrekkende luftvern også til å beskytte sivilbefolkning, infrastruktur og demokratiet.

– Rødt har fått gjennomslag for at Stortinget nå skal vedta at Forsvaret i større grad skal benytte lokale leverandører, slik vi varslet at var viktig før forhandlingene startet. Sjelden har det passet så bra å si «tenke globalt, handle lokalt», sier Moxnes.

Forliket slår også fast at anskaffelsen av nye standardfartøy skal skje med mål om mest mulig aktivitet i Norge, både i utvikling, bygging og vedlikehold.

Kjernefysisk nedrustning, veteraner og ressurser til varsling

Moxnes fremhever at Rødt både er en utenrikspolitisk opposisjon og et forsvarsparti, og at det derfor er riktig at partiet er med på forliket slik det har blitt.

– Alene ville Rødt selvfølgelig gjort noen andre prioriteringer enn det komiteen har samlet seg om. Men forliket inneholder mye Rødt har jobbet for lenge. Vi har fått gjennomslag for å løfte fram arbeidet for kjernefysisk nedrustning – at Norge skal jobbe aktivt for en verden fri for atomvåpen og lavspenning i nord. Vi har fått med at veteraner skal kunne være til nytte i Forsvaret, også de som har blitt skadd i tjeneste og at ressursene til håndtering av varslingssaker, deriblant seksuell trakassering, trappes opp, parallelt med at flere folk skal inn, sier Moxnes.

Gjennomslag for Rødt og andre viktige momenter i forliket

Overordnet:

• Komiteen peker på at respekt for internasjonal rett er avgjørende for å holde spenningsnivået nede, og dermed er det i Norges interesse at folkeretten forsvares og håndheves. Samtidig må vi øke vår evne til å forstå, påvirke og forme utviklingen i nordområdene. Ved å være kontinuerlig til stede og hevde suverenitet, bidrar vi til å redusere mulighetene for misforståelser, konflikt og stormaktsrivalisering i regionen. Styrkingen av den nasjonale forsvarsevnen må sees på denne bakgrunnen. 
• Komiteen mener at Norge i første rekke skal innrette forsvarsinnsatsen mot å forebygge og motvirke konflikt, da norsk innflytelse og handlingsrom er størst i den lavere delen av konfliktspekteret. Det er avgjørende å bidra til å forebygge og avskrekke bruk av maktmidler mot norske strategiske interesser. På den måten kan norske myndigheter hindre videre eskalering til nivåer der vår nasjonale handlefrihet og innflytelse reduseres markant.
• Komiteen mener langtidsplanen må støtte opp under økt motstandskraft og beredskap i hele samfunnet, og at planens gjennomførbarhet også avhenger av at den har langsiktig legitimitet i befolkningen.

Kjernefysisk nedrustning

Komiteen viser til Stortingets vedtak 623 av 26. april 2016 i behandlingen av Meld. St. 37 (2014–2015): «Stortinget ber regjeringen arbeide aktivt for en verden fri for atomvåpen og bidra til gjennomføring av Ikkespredningsavtalens (NPT) forpliktelser, innta en aktiv rolle som pådriver for ikke-spredning og for nedrustning med sikte på en balansert, gjensidig, irreversibel og verifiserbar avskaffelse av atomvåpen, og på dette grunnlaget arbeide langsiktig for et rettslig bindende rammeverk for å sikre dette målet.»

Komiteen understreker at langtidsplanen skal styrke Forsvarets evne til å sikre norsk suverenitet med konvensjonelle midler, i tråd med Norges langvarige interesse av lavspenning i nord og kjernefysisk de-eskalering, samt Stortingets vedtak om å arbeide aktivt for en verden fri for atomvåpen. Norges syn på oppbevaring av kjernefysiske våpen på norsk territorium i fredstid ligger fast.

Lokale anskaffelser og arbeidsliv:

• VEDTAK: «Stortinget ber regjeringen sikre at Forsvaret utnytter handlingsrommet lover og reglement åpner for, slik at Forsvaret i større grad benytter lokale og regionale tilbydere.»
• Komiteen legger til grunn at bygging av [nye standardiserte fartøy] baseres på nasjonal konkurranse som ved anskaffelsen av nye Kystvaktfartøy. Det er et mål om mest mulig aktivitet innenlands, både ved utvikling, bygging og vedlikehold av fartøyene.
• Komiteen registrerer at partene som del av lønns- og insentivprosjektet har blitt enige om en fremtidig retning på lønns- og insentivsystemet i forsvarssektoren, som blant annet kan bidra til en bedre balanse mellom inntekt og pensjon. Komiteen ber regjeringen legge til rette for at partene i det videre arbeidet kan fremforhandle konkrete løsninger som gjør at hoveddelen av inntekten blir pensjonsgivende.
• VEDTAK: «Stortinget ber regjeringen legge til rette for at partene kan fremforhandle konkrete løsninger som gjør at en større del av personellets inntekter blir pensjonsgivende.»
• Komiteen viser til at langtidsplanen legger opp til en kraftig oppbemanning i Forsvaret, med stor vekt på vernepliktig personell og reservister. Komiteen legger til grunn at det foretas en gjennomgang av hvem som skal ivareta reservistenes interesser, for å sikre ivaretakelse av disse.
• Komiteen forutsetter at Forsvaret setter av ressurser til forvaltning og oppfølging av reservister både for å realisere det økte inntaket og for å ivareta reservistenes velferd.

Veteraner:

• Komiteen viser til at gjennomføringen av planen avhenger av at Forsvaret settes i stand til å re-rekruttere personell med relevant kompetanse. Komiteen viser videre til høringsinnspill fra veteranorganisasjonene og ber regjeringen legge til rette for at Forsvaret i større grad kan nyttegjøre seg av kompetansen som veteraner fra internasjonale operasjoner besitter, inkludert de som har pådratt seg skade i tjenesten.

Trakassering:

• Komiteen understreker at forsvarssektoren skal ha en inkluderende kultur og godt arbeidsmiljø, med nulltoleranse for mobbing og seksuell trakassering. Komiteen forutsetter at regjeringen setter av nødvendige ressurser til å håndtere varslersaker i tråd med økt inntak av personell.

Folkevalgt kontroll:

Komiteen vektlegger at en forsterket egenevne styrker forutsetningene for mer nasjonal selvstendighet og gjør Norge bedre rustet til å trygge landets befolkning, demokrati, selvråderett, territorielle integritet og ressurser. Dagens praksis hvor Stortinget konsulteres i forkant av sentrale og viktige beslutninger på utenriks- og forsvarsområdet videreføres.

Innlegg fra Bjørnar Moxnes

På pressekonferanse om forliket 4. juni 2024

Det overrasker kanskje noen at Rødt inngår i forliket, siden vi er en utenrikspolitisk opposisjon.

Som vi så i stortingsbehandlinga om nye såkalt omforente områder for militære styrker fra andre land, som Rødt gikk mot, og som ikke er en del av dette forliket.

Samtidig er Rødt et forsvarsparti: Etter 30 år med nedbygging av det nasjonale territorialforsvaret, må vi de neste tiårene styrke Forsvaret, med økt militær egenevne i tråd med våre nasjonale behov.

Aleine ville Rødt gjort noen andre prioriteringer enn det komiteen samla seg om. Men forliket inneholder mye Rødt har jobba for lenge:

Hæren, heimevernet og sjøforsvaret skal styrkes.

En historisk satsing på luftvern, med langtrekkende luftvern også til å beskytte sivilbefolkning, infrastruktur og demokratiet.

Rødt har fått gjennomslag for å løfte fram arbeidet for kjernefysisk nedrustning i forliket – at Norge skal jobbe aktivt for en verden fri for atomvåpen og lavspenning i nord.

Rødt har også fått inn at veteraner skal kunne være til nytte i Forsvaret, også de som har blitt skadd i tjeneste.

Rødt har fått gjennomslag for at Stortinget vedtar at Forsvaret i større grad skal benytte lokale leverandører, som jeg varsla før forhandlingene begynte. Etter saker om at turmat, poteter og ullsokker handles inn fra langt av gårde, framfor lokalt i Tromsø, Rena eller Karasjok. Nå skal vi styrke sjølforsyninga og totalberedskapen. Sjelden har det vel passa bedre å si: Tenk globalt, handle lokalt!

Forliket sier også at bygging av nye standardfartøy skal skje med mål om mest mulig aktivitet i Norge – for industriarbeidere – og at det må sikres bedre pensjonsopptjening i Forsvaret.

Rødts tilslutning til forliket bygger på et grundig arbeid over tid, og vedtak gjort av landsmøtet, landsstyret, sentralstyret og stortingsgruppa.

Jeg takker regjeringa, komiteen og saksordfører for et grundig og godt samarbeid.

Så er det i de årlige budsjettene at de økonomiske bevilgningene vil komme, ikke i denne planen.

Og Stortingets kontroll med utenriks- og forsvarsområdet videreføres. Vi skal ta godt vare på demokratiet og folkevalgt kontroll.