Marie Sneve Martinussen i Klassekampen 21. september 2024

I Klassekampen 20. september svarer Geir Christensen mitt innlegg om forsvarsforliket tidligere i uka. Han har gjort en grundig jobb med å gå gjennom regjeringens proposisjon til Stortinget, men at Rødt tilslutter seg det Christensen siterer fra regjeringen stemmer ikke. La meg derfor korrigere punkt for punkt:

• Atomvåpen: Rødt er motstandere av Natos atomvåpenstrategi, med kjernevåpen som «den ultimate sikkerhetsgarantien for alliansen». Nettopp derfor var det så avgjørende for Rødt å få forsvarsforliket til å understreke at langtidsplanen for forsvaret skal følges opp i tråd med Norges interesse for kjernefysisk deeskalering, ingen atomvåpen på norsk territorium i fredstid og aktivt arbeid for en verden fri for atomvåpen.
• «Out of area»: Rødt er motstandere av norsk deltakelse i angrepskriger utenlands. Selv forsvarssjefens fagmilitære råd peker på at Nato-operasjoner på Balkan og i Afghanistan førte til at Forsvarets evne til å forsvare Norge ble betydelig redusert. Etter 30 år med nedbygging av det nasjonale forsvaret er det sentralt at forsvarsforliket styrker egenevnen på en rekke punkter igjen, og som tidligere nevnt understreker også forliket trygging av norske nærområder som en viktig oppgave for fregattene.

• USA-kommando: Rødt vil redusere Norges stormaktsavhengighet. Vi ønsker forsvarsallianser og sikkerhetsgarantier uavhengig av stormakter og krigføring for deres interesser. Rødt har også gått mot baseavtalene med USA som stiller norsk areal til disposisjon for fremmede makter. Ingenting med forsvarsforliket endrer på Rødts syn her.
• F-35: Rødt gikk mot anskaffelsen av F-35 jagerfly mer egnet for angrepskrig utenlands enn forsvar av egne grenser og luftrom. Denne anskaffelsen ble vedtatt av Stortinget i 2012 og i statsbudsjettet for 2024 ble det bevilget midler til kjøp av de siste gjenværende flyene. Alt dette har Rødt gått mot, og disse investeringene følger altså ikke av forsvarsforliket.
• Folkevalgt kontroll: Rødt går i spissen for demokratisk kontroll med utenriks- og sikkerhetspolitikken. Det er riktig at langtidsplanen for forsvaret omfatter en tolvårsperiode. Det er likevel ikke slik at dagens storting kan binde framtidige storting. Forsvarsforliket forplikter regjeringen til å komme til Stortinget årlig for å rapportere og behandle større prosjekter i forsvarssektoren og andre viktige deler av langtidsplanen. Forsvarsforliket understreker også at Stortinget skal konsulteres i forkant av sentrale og viktige beslutninger på utenriks- og forsvarsområdet ellers.

Jeg kan derimot slutte meg til oppfordringen om å lese både stortingsproposisjonen og hele stortingsbehandlingen av saken. Men da nytter det ikke å trekke ut bruddstykker selektivt, og framstille dette som Rødts syn. Rødts syn framgår av vår vedtatte politikk – vedtatt av medlems- og partidemokratiet, av komiteens felles merknader, innleggene Bjørnar Moxnes holdt i pressekonferansen om forliket og i stortingssalen i debatten 11. juni. Dette er en viktig debatt, men den blir dårligere hvis det spres feilinformasjon.
Så er jeg glad for å høre at Arild Rønsen synes mitt opprinnelige innlegg var opplysende. Jeg ser at det kan være nødvendig å klargjøre at når det er snakk om å «sikre norsk suverenitet med konvensjonelle midler» er det altså ment i motsetning til kjernefysisk opprusting nasjonalt og globalt. Det håper og tror jeg en brei fredsbevegelse kan stille seg bak.