Synne Bjørbæk i Klassekampen 29. oktober 2024

Marie Sneve Martinussen beskriver i Klassekampen 25. oktober Rødts prinsipielle motstand mot amerikanske baser, atomvåpen og norsk deltakelse i angrepskriger. Imidlertid tar hun ikke tak i kjernen i kritikken mot stortingsgruppas støtte til forsvarsforliket. Ved å signere komitéinnstillinga, som omtaler Nato i rosende vendinger, og stemme for hele forliket uten egne merknader eller motforslag, er det i realiteten lite som skiller oss fra andre partier. Vår Nato-motstand reduseres nærmest til en retorisk øvelse på Stortingets talerstol. Det er vanskelig å unngå assosiasjoner til Moxnes nyord «fraseradikalisme».

I en fersk rapport (Hem 2024) påpeker Stopp Nato at både regjeringen og Nato-tilhengere anser det som viktig at «den sikkerhetspolitiske opposisjonen er forstummet». Da saken ble behandla i Stortinget, uttalte Høyres Ine Eriksen Søreide: «Alle partiene er enige om hvordan Forsvaret skal utvikles de neste tolv årene». Statsminister Jonas Gahr Støre sa i en pressemelding at dette er første gang alle partiene er samla om en langtidsplan for Forsvaret. Han omtalte det som en «historisk enighet som gir et viktig signal til våre allierte og andre». Også en rekke politiske kommentatorer har fremheva denne historiske enigheten.

Rødt kunne valgt å stemme mot helheten og samtidig fremma egne forslag og merknader, for å synliggjøre vår politikk om et uavhengig nasjonalt forsvar. Det ville vært i tråd med tidligere praksis og kunne bidratt til å bygge opp fredsbevegelsen. I stedet har Rødt bidratt til å begrense handlingsrommet for forsvars- og sikkerhetspolitisk opposisjon. 

Langtidsplanen for Forsvaret styrker ikke Norges uavhengighet, men er en plan for å omstrukturere Forsvaret til støtte for amerikanske interesser i nordområdene. Andøya Flystasjon rustes opp til hovedmottaksted for allierte militære forsterkninger. Narvik havn og Ofotbanen vil spille en nøkkelrolle i å landsette tung utrustning for videre transport mot Sverige, Finland og Bottenviken. En Combined Air Operations Centre (CAOC) skal etableres for å støtte Natos styrkekommando i Norfolk, Virginia. Her pekes det blant annet på Bodø og Sørreisa. De vedtatte innkjøpene av fregatter og ubåter vil inngå i det etablerte konseptet for internasjonale maritime operasjoner underlagt amerikansk og britisk kommando. Forsvaret struktureres og dimensjoneres etter evnen til sammenkobling med allierte styrker, og i en krigssituasjon vil norske styrker styres fra Norfolk. Langtidsplanen bidrar ikke på noe punkt til å frigjøre Forsvaret fra Natos kommandostruktur og planverk.

Med 47 amerikanske baser i Norden og færre restriksjoner på alliert aktivitet dannes nå en nordisk blokk underlagt amerikanske interesser og strategi. Det øker risikoen for at nordnorske byer og tettsteder trekkes inn i konfrontasjon og krig mellom stormakter. Å tro at Norge vil kunne opprettholde en uavhengig posisjon, er ønsketenkning. Mer enn noen gang er det behov for motstemmer mot opprustningsspiralen.

I 1982 lanserte den Internasjonale kommisjonen for nedrustning og sikkerhet, Palme-kommisjonen, visjonen om «Felles sikkerhet». Det var basert på en erkjennelse om at sikkerhet er et fellesprosjekt. Vår trygghet henger uløselig sammen med naboens trygghet. Som Sverre Lodgaard skriver i Dagsavisen 30. april i år: «Partene ruster opp for å skaffe seg overtak, men med redusert sikkerhet som resultat.» Her kunne Rødt spilt en viktig rolle og minnet om at tiltak på den ene siden fører til mottiltak på den andre. Slik blir vi alle mer utrygge. 

Støtten til våpenindustrien hadde fortjent et eget innlegg. Mens Rødt-medlemmer det siste året har deltatt i en rekke aksjoner mot Nammo og Kongsberg, sluttet Rødts stortingsgruppe seg blant annet til følgende: «Komiteen mener at det er et stort behov for å øke produksjonskapasiteten i norsk forsvarsindustri, og viser til at norsk forsvarsindustri er i ferd med å investere flere milliarder kroner i nye produksjonsanlegg. Komiteen mener derfor det er naturlig at regjeringen legger til rette for ytterligere investeringer i sektoren ved å inngå langsiktige forpliktende avtaler om leveranser». 

Rødts landsstyre fikk en orientering i februar, to måneder før langtidsplanen ble lagt frem av regjeringa, samt en ny orientering på e-post samme dag som den historiske enigheten ble inngått i utenriks- og forsvarskomiteen, 4. juni 2024. Langtidsplanen og komiteens innstilling ble aldri lagt frem for behandling i landsstyret. Det er vanskelig å forstå at Rødts ledelse kan mene at dette er å anse som en solid forankring på alle nivå i organisasjonen.