Halvor Fjermeros i Klassekampen 31. oktober 2024

Lars Borgersrud ergrer seg (Klassekampen 30. oktober) over Synne Bjørbæk som kaller den militære opprustninga for «den største satsinga i Norges historie». Han viser til tilsvarende økning fra 1890-tallet og etter krigen.

Regjeringa vil samlet bruke 1624 milliarder kroner på forsvaret av Norge fram til 2036. Da vil forsvarsbudsjettet være nesten dobbelt så stort som det er i dag, målt i reell kroneverdi. Det har statsminister Støre ved flere anledninger kalt et historisk løft for Forsvaret, så Borgersrud retter baker for smed i sin iver etter å ramme Bjørbæk.

Det er ikke helt enkelt å sammenlikne ulike epokers økning i investeringer. Men det største løftet prosentvis fant trolig sted i 1951. Parallellen til i dag er tankevekkende. Men mens USA var pådriver med store bevilgninger som ble fordelt til forsvarsoppbygging i de krigsherjede land i Europa, så har det nå økonomisk svekkede USA lykkes i å presse EU og Norge til sjøl å grave dypt i skattkistene. I 1951 var planen å øke antall feltbrigader og jagerflyskvadroner med 50 prosent og den samlete mobiliseringsstyrken med 30 prosent. Forsvarsutgiftenes andel av nasjonalbudsjettet skulle dermed stige fra tre til seks prosent, eller en dobling fra det ene året til det neste.

Den norske opprustninga skjedde ikke som et isolert fenomen. Det var USA som viste vei i en generell styrking av oppdemmingspolitikken overfor Sovjetunionen. Den britiske historikeren Tony Judt slo fast at «graden av Vestens gjenopprustning var virkelig dramatisk». Han pekte på at USAs utgifter til militære formål økte fra 15,5 milliarder dollar i august 1950 til 70 milliarder i desember 1951. Vi snakker om en firedobling på litt over ett år. I 1951 svarte dette til 500 milliarder norske kroner og i 1952–53 utgjorde forsvarsutgiftene i USA 17,8 prosent av BNP, mot bare 4,9 prosent i 1949. 1951 var altså året da alle militærutgifter gikk til himmels i Vesten.

Det var definitivt historisk, men det fjerner ikke grunnlaget for å snakke om en ny historisk rustningsspiral nå, som altså Norge er en aktiv deltaker i. Nylig oppfordret Borgersrud (28. oktober) Bjørbæk om at vi framover «må bruke argumenter fritt for fiendtlig retorikk. Vi er jo i samme parti.»

To dager seinere framsetter han denne anklagen: «Bjørbæk overdriver altså voldsomt med historieløse påstander .» Så mye for appellen om en kameratslig tone.