Synne Bjørbæk i Klassekampen 4. november 2024

Marie Sneve Martinussen overser fortsatt det sentrale poenget i sitt andre svar i Klassekampen 1. november. Langtidsplanen for Forsvaret (LTP) innebærer at Norge nå i langt større grad underordnes amerikanske interesser, både «hjemme og ute». LTP slår blant annet fast at anskaffelsen av fregatter vil muliggjøre «regelmessig deltakelse i allierte flåtestyrker utenfor norske nærområder» og at Forsvaret skal understøtte tett integrert samvirke og Nato som en troverdig og effektiv garantist for norsk og alliert sikkerhet. Norske enheter og alt fast tilsatt militært personell, samt enkelte kategorier sivile og reservister, skal også være disponible for oppdrag både nasjonalt og i utlandet. Stortingets vedtatte politikk, med Rødts stemmer, legger opp til mer Nato-integrasjon, mer amerikansk tilstedeværelse og mer kontinuerlig øvelse med allierte. Endringene er av en slik grad at vi kan begynne å snakke om et paradigmeskifte i Norge og Norden. Det ser ikke Rødts ledelse ut til å ta inn over seg. Jan Guillou omtaler det slik i Aftonbladet i 25. februar 2024: «det ser ut som at vi har vært i krig med USA og tapt». 

At våpenindustrien nå får milliardstøtte til å øke produksjonskapasiteten, i ledtog med utenlandske selskaper, ser heller ikke ut til å være et problem for Rødt-lederen og Bjørnar Moxnes. Da er det kanskje på sin plass å minne om at dette er eksportindustri der den største mottakeren av «nasjonale» våpen er Nato-land – og Qatar. Over hele Europa rustes det opp mot en fiende som er langt svakere enn Nato når det gjelder konvensjonelle våpen. Samtidig er den sosiale nøden økende. Historien viser at det kan være en eksplosiv kombinasjon.

Vi er mange i partiet som savner en ledelse som ser verdien i å mobilisere og skolere grasrota, og arbeide for å forme opinionen. Det krever at vi kaller ting ved sitt rette navn. Som Aslak Bonde skreiv i Morgenbladet 7. juni: «Det har alltid vært en sikkerhetspolitisk opposisjon i Norge. Nå er den borte.» 

Martinussen viser til partiets organisasjonsprinsipper. Da bør hun støtte kravet om at Langtidsplanen tas opp på landsmøtet, slik en rekke lokallag har bedt om. En beslutning med så vidtrekkende konsekvenser krever reell demokratisk behandling. Det holder ikke at Landsstyret fikk gi noen generelle innspill om styrking av egenevnen et par måneder før regjeringas Langtidsplan ble lagt fram.