Per-Gunnar Skotåm har i 50 år bidratt til utviklinga av forsvarspolitikken i AKP, RV og Rødt. Dette innlegget ble først publisert i magasinet Gnist nr. 04/2024 og er en kommentar til intervju med Bjørnar i Gnist 3/2024.
I perioden 2017–2021 hadde jeg direkte innspill til stortingsrepresentant Bjørnar Moxnes. Siste større artikkel om temaet fra min side finnes her: https://marxisme.no/hvordan-forsvare-norge/
Mitt eget og Rødt sitt krav og parole om et «sterkt, nasjonalt og uavhengig forsvar» har hatt en propagandistisk, politisk funksjon som en del av den uavhengighetskampen Rødt har stått for i mange spørsmål som EU, NATO, kontroll over strømmen osv. Den har også hatt et konkret innhold ved en beskrivelse av hvilke forsvarselement man er for, og hvilke man er mot. I stortingsbehandlinger har det gitt seg uttrykk i alternative forslag samt at man så godt man har klart å spesifisere det, har gått i mot bevilgninger til NATO-styrker.
En vesentlig del av Rødts kritikk av det norske forsvarskonseptet har vært at både sjøforsvar, luftforsvar og hærstyrkene har vært bygd opp for å være integrert som elementer i en NATO-strategi etter Lego-kloss-prinsippet. Altså at de ikke har hatt forsyningsmessig eller kommandomessig struktur til å kunne operere sjølstendig over tid til forsvar av norsk territorium.
Den nylig vedtatte Langtidsplanen for Forsvaret, gjennom det såkalte enstemmige forsvarsforliket, på Stortinget endrer ikke på dette. Langtidsplanen imøtekommer etterlysninger fra Rødt både når det gjelder styrking av hæren, heimevernet og et styrket luftforsvaret. Men langtidsplanen strukturerer norsk militærapparat ytterligere opp mot USA sine interesser gjennom 12 USA-baser på norsk jord og sammenkoblinga med den militære ekspansjonismen i Sverige og Finland.
Langtidsplanen for Forsvaret er den største militære satsingen vi har opplevd i Norge, og den bidrar ikke på noe punkt til å frigjøre det norske forsvaret fra den amerikanske kommandostrukturen. Tvert om strukturerer planen ytterligere Norge til å underlegge seg USAs aggressive hensikter østover. I stedet for å argumentere mot planens klare imperialistiske karakter, rive fra hverandre argumentene om at de styrkede hæravdelingene kan spille en nasjonal rolle når de struktureres ytterligere etter amerikanske behov, har Rødt kjøpt hele pakka.
Vedtatte innkjøp av fregatter og ubåter vil inngå i det allerede etablerte konseptet med internasjonale maritime operasjoner underlagt amerikansk og britisk kommando.
Det har vært en vår, sommer og høst hvor Norges rolle som en aktiv imperialistisk medløper sammen med USA, Storbritannia og NATO har blitt enda tydeligere enn tidligere. Norge utvider sitt politiske og militære samarbeid med Sør-Korea, Japan, Australia og New Zealand.
Samtidig er man gjennom NATO med på å bygge opp en påstand om et aggressivt Kina som truer Vesten med krig. Norge stiller til rådighet militære styrker for patruljering til havs i Midt-Østen og i Sør-Kina havet.
https://www.tu.no/artikler/na-kan-norge-sende-to-fregatter-til-operasjoner-i-tropiske-farvann/512258
Den norske marinens største fartøy, logistikkskipet «Maud», har ingen misjon i forsvaret av Norskekysten. Den er utelukkende anskaffet for å betjene norske og allierte militærfartøy i internasjonale operasjoner.
Finland og Sveriges inntreden i NATO gjør at de to landene sammen med Norge danner en egen nordisk geografisk blokk på Nordkalotten. Parallelt med at USA oppretter til sammen 47 militærbaser fordelt med 12 i Norge, 17 i Sverige, 15 i Finland og 3 i Danmark, opptrer nå Norden som en egen militærblokk underlagt USA både gjennom NATO og direkte som en forlengelse av amerikanske interesser gjennom disse militærbasene.
Andøya Flystasjon som var i ferd med å bli avviklet fra 2015 ved at de nye maritime overvåkingsflyene skulle operere ut fra Evenes Flystasjon, rustes nå opp igjen. Denne gang for å bli et hovedmottaksted for allierte militære forsterkninger til Norge og Norden. Narvik havn samt Ofotbanen vil få en nøkkelrolle i å landsette tung utrustning og transportere dette mot Sverige, Finland og Bottenviken.
På den nasjonale jernbanekonferansen i 2023, Jernbaneforum 2023, foredro brigader Håkon Warø fra Forsvarets operative hovedkvarter over temaet «Jernbanen i beredskapsperspektiv». På spørsmål fra salen om Forsvaret støttet kravet om dobbeltspor på Ofotbanen, var svaret at de gjerne så trippelspor.
Norge har sammen med Sverige planlagt å gå til innkjøp av inntil 120 nye jernbanevogner for transport av ekstra tung utrustning.
Europeiske og amerikanske stridsvogner veier mellom 60 og 70 tonn. Norges andel av kjøpet er 52 vogner hvorav 10 allerede er bestilt. Disse skal kunne ta både stridskjøretøy og transportkjøretøy med ekstrem høg vekt som dette:
https://www.nordlys.no/nyheter/den-veier-over-100-tonn-og-snart-kan-du-mote-den-pa-e6/s/1-79-7275663
Den voldsomme satsningen på baser, flyplasser, havner og jernbane begrunnes med nødvendig transportkapasitet for å bringe militæravdelinger i posisjon for et forsvar av Norden ved et angrep fra Russland.
Et alternativt scenario er at det også tjener den samme hensikten ved et angrep fra NATO mot Russland.
I en situasjon hvor norsk politikk skriker etter motstemmer som kan peke på og mobilisere mot en imperialistisk opprustningsspiral, velger Rødt å slutte seg til et enstemmig stortingsflertall.
Statsminister Støre har brukt det enstemmige forsvarsforliket som også Rødt støttet uten merknader, for alt det er verdt. Nå orienterer Norge seg militært inn mot Stillehavet gjennom militærsamarbeid med Sør-Korea, Japan og Australia.
Dette kommer i forlengelsen av NATO- toppmøtet i Madrid i juni 2022 som utpekte Kina sammen med Russland som NATOs hovedfiende. Man kan jo igjen spørre seg hva en allianse som har Nord Atlanteren i navnet har i Stillehavet å gjøre.
Jeg hadde en geopolitisk analyse i Gnist 03/2022 : https://marxisme.no/verden-er-endret-pa-kort-tid/
Der hadde jeg med følgende tittel: «USA i spiss, Norge på slep».
Situasjonen nå er ikke den samme. Politisk sett er Norge nesten like mye i spiss når det gjelder å stemple Kina som krigshisser og en makt som truer vestlige verdier (hva nå det er), og orientere vårt militære engasjement til å fylle en plass i USAs posisjonering for en krig i Stillehavet. Norge er et lite land i verden med et begrenset militærapparat. Evnen til å ekspandere militært aleine er derfor ikke tilstede. Men den politiske viljen til å ekspandere sammen med andre i imperialistiske militære ekspedisjoner, skorter det ikke på. Jeg våger påstanden at i forhold til landets økonomi er Norge verdens største imperialistland i betydninga den andelen kapitaleksporten gjennom Oljefondet har i forhold til totaløkonomien. Norge er for å ekspandere og investere videre helt avhengig av at den vestlige imperialismen og kapitalismen fortsetter.
Norge nærmer seg status som en vasall under USA. USA ville ha 20 baser og fikk 12. Et USA som trekker seg ut av NATO, noe som har vært diskutert, vil fortsatt ha tilgang til disse 12 basene i 10 år.
Det er lite i de planlagte bevilgningene gjennom langtidsplanen som ikke også kan brukes i internasjonale operasjoner.
Ved at Rødt var med på et enstemmig forsvarsforlik uten egne merknader, har Rødt bidratt til å gi en blankofullmakt til enhver disponering av norske militære styrker som også internasjonalt er underlagt USA- og NATO-kommando.
Alternativt kunne Rødt stemt imot eller ha så mange egne forslag og merknader at det ville synliggjøre den alternative modellen for et sterkt, uavhengig og nasjonalt forsvar som har vært Rødts tidligere plattform. Muligheten for Støre og andre til å påberope seg at det var et enstemmig forsvarsforlik ville da ikke være tilstede.
Gjennom Rødts enstemmige tilslutning til Langtidsplanen har man sviktet de stemmene i og utenfor Rødt som ville styrket uavhengigheten politisk og militært fra USAs dominans.
Forsvarsforliket og Rødt 