Utgitt 15. februar 2025 av en del Rødt-medlemmer som er mot forsvarsforliket
Antiimperialisme og internasjonal solidaritet har alltid vært grunnleggende saker for Rødt og forgjengerne. Vi kan trygt si at dette har vært en del av eksistensgrunnlaget for partiet.
I det aller første arbeidsprogrammet til Rødt (fra 2007) het det blant annet:
Verden i dag preges av at USA stadig mer aggressivt skyver fram sine posisjoner for å sikre seg globalt hegemoni. Dette fører til sterkere rivninger mellom imperialistmaktene, hvor USA også er villig til å sette til side de overnasjonale institusjonene og kjørereglene de til nå har brukt for å sikre seg sine interesser. Det utfordrer også lojale støttespillere for USA, som Norge. I forhold til den hensynsløse undertrykkinga og utbyttinga av folk og nasjoner i den 3. verden står imperialistmaktene, store som små fortsatt samlet. USA står i spissen for å gjenoppta den klassiske koloniseringspolitikken ved å ta i bruk våpenmakt og okkupasjoner for å sikre kontroll over strategiske områder og vitale ressurser. I dag er NATO USAs viktigste redskapet for å knytte Norge til sin aggresjonspolitikk.
Dette er fortsatt en svært treffende beskrivelse, og med Trump som president vil det kan hende bli tydelig for stadig flere.
Den tolvårsplanen for forsvaret som Stortinget vedtok i juni 2024, passer som hånd i hanske til USAs og Natos videre planer. Norge skal ruste massivt opp for å kunne delta i operasjoner som sikrer og styrker USA herredømme over heile kloden. Norge skal klargjøre infrastruktur slik at landet kan fungere som et oppmarsjområde mot Russland. I tillegg til dette har Norge nå tillatt at USA får juridisk herredømme over deler av landarealet vårt.
Rødt er klart mot alt dette. Likevel har Rødt på Stortinget slutta seg til langtidsplanen. Det skjedde gjennom denne komitemerknaden i utenriks- og forsvarskomiteens innstilling:
Komiteen viser til at det gjennom behandlingen i Stortinget er oppnådd et bredt politisk forlik om langtidsplanen for forsvarssektoren for 2025–2036. Forlikspartiene Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti vil understreke viktigheten av denne enigheten og av partienes forpliktelse til å følge opp og finansiere planen.
Hvordan kan det ha seg at Rødt har blitt med på dette? Jo, ved at det blei inngått en avtale mellom partia om at eventuelle uenigheter dem imellom ikke skulle nevnes i innstillinga. Slike uenigheter skulle bare tas opp i stortingsdebatten. Hva er poenget med å akseptere at nøkkelstandpunkt som motstand mot Nato og USA-baser ikke tas med i innstillinga? Når blei det god Rødt-praksis å skjule våre viktigste analyser?
Resultatet av denne tilsynelatende enigheten er at det på Stortingets nettsted står: «Stortinget har enstemmig vedtatt en ny langtidsplan for forsvarssektoren, …» På regjeringas nettsted står det: «For første gang står alle partiene på Stortinget samlet om en langtidsplan for Forsvaret. Det innebærer en langsiktig forpliktelse fra alle partier om å styrke Norges forsvarsevne de neste 12 årene.» Forsvarets nettsted sier: «Et enstemmig storting vedtok i juni 2024 regjeringens forslag til ny langtidsplan.» Statsministeren, forsvarsministeren og høytstående offiserer sier det samme. Rødt har ikke offentlig imøtegått slike framstillinger,
I tidsskriftet Norges forsvar (nr. 3, 2024) kan vi lese om langtidsplanen og forsvarsforliket: «I realiteten har venstreopposisjonen som har vært en del av norsk politikk siden andre verdenskrig, forsvunnet.» Det er ikke sant; – det bør i alle fall ikke være sant. Tvert imot er det nå god grunn til å styrke den forsvars- og sikkerhetspolitiske opposisjonen.
Rødt er for å styrke det norske forsvaret. Det er et standpunkt som er fullt mulig å kombinere med å være i opposisjon. Rødt kan stemme for de investeringer og bevilgninger vi finner er i samsvar med vår politikk. Det har vi gjort i alle år. Det er mulig uten å skjule våre primærstandpunkter.
Dessverre har Rødt i denne saken skygga unna muligheten til å starte en nasjonal debatt om sikkerhetspolitikk og bidratt til å skjule opposisjonen som finnes.
Landsmøtet kan rette opp i denne miseren ved å uttrykke klart og tydelig at Rødt er mot en forsvarsplan på Natos premisser. Prinsipprogrammet fastslår at vi ikke kan «legge landet forsvarsløst for den første og beste stormakt som ønsker å ta kontroll over våre ressurser med makt». Med langtidsplanen har vi til en viss grad allerede gjort dette.
Rødt bør trekke seg fra forsvarsforliket.