Mariette Lobo og Olav Gjøystdal i Klassekampen 20. februar 2025

Skal et anti-imperialistisk parti virkelig belage seg på kapitalistiske staters hemningsløse våpenkappløp for å sikre trygghet i Norge?

I Klassekampen 12. februar uttrykker utenrikspolitisk talsperson i Rødt, Bjørnar Moxnes, bekymring for Norges tette sikkerhetspolitiske tilknytning til USA. Moxnes tar til orde for at Norge i stedet må utvide det militære samarbeidet med andre europeiske land, og nevner blant annet Tyskland. I etterkant av Moxnes’ uttalelse har Trump gjort alvor av planene om å gjøre slutt på Ukraina-krigen. Trumps sololøp overfor Russland har utløst sjokkbølger i Europa. Mette Fredriksen og andre europeiske statsledere svarer med rop om at Europa må ruste opp enda mer.

Opprustningsspiralen Nato ­igangsatte etter Russlands invasjon av Ukraina er for lengst ute av kontroll. Trump uttalte nylig at Nato-land må bruke opp mot fem prosent av BNP på militæret. Spørsmålet Rødts kommende landsmøte må stille seg, er om vi som parti skal stole på kapitaliststater i det hele tatt når det gjelder å sikre trygghet for folk og natur i Norge og verden for øvrig. Våpenkappløpet er tegn på at Nato med USA i spissen forbereder seg på militær konfrontasjon med Kina i kampen om verdenshegemoni.

Som antiimperialistisk parti har Rødt inntil nylig unngått å ta parti med noen imperialistmakt. Dette kan vi ikke lenger ta for gitt. Moxnes viser til Tyskland som en sikkerhetspolitisk alliert. Vi minner om at Tyskland er den nest største eksportøren av våpen til Israel, bare slått av USA. Etter alt å dømme er den tyske staten og tysk våpenindustri dermed medskyldig i krigsforbrytelser på Gaza. Mener Moxnes at den tyske kapitaliststaten ikke har imperialistiske interesser?

I likhet med de fleste andre europeiske Nato-land ruster Tyskland opp militæret for kolossale summer. Dette skjer til tross for at den tyske staten har store problemer med å finansiere opprustningen. Venstrepartiet Die Linke, som vel må regnes som Rødts tyske søsterparti, går i disse dager til valg på å stoppe opprustningsvanviddet og bruke pengene på velferd isteden. Framfor å alliere seg med antimilitarister på den tyske venstresiden vil Moxnes altså alliere seg med den tyske staten og våpenindustrien. For så vidt er ikke Moxnes’ standpunkt overraskende: I diskusjonen om forsvarsforliket, som for tiden pågår i Rødt, har han stått fram som en varm forsvarer av norsk opprustning, inkludert innkjøp av nye fregatter til flere titalls milliarder kroner. Det er ennå ikke bestemt hvem som skal bygge Norges nye fregatter, men det er ikke usannsynlig at kontrakten går til det tyske verftet ThyssenKrupp. Den store vinneren i det nye våpenkappløpet er ikke arbeiderklassen, men kapitaleierne i våpenindustrien. Rødts tilslutning til forliket og Moxnes’ utspill 12. februar viser at klasseperspektivet ledende politikere i Rødt anlegger i kampen for «Forskjells-Norge», mangler fullstendig når det gjelder opprustning, imperialisme og krig.

Antimilitarismen, som også har lang tradisjon i norsk arbeiderbevegelse, handler om å avvise kapitalistenes bruk av militærmakt for å sikre økonomisk og politisk dominans i verden. Norge er ingen liten undertrykt nasjon. Norge har egne imperialistiske interesser, ikke minst i nordområdene, men også ute i verden der norsk næringsliv opererer.

Moxnes og partileder Marie Sneve Martinussen har ført Rødt inn i opprustningsvanviddet på Stortinget. Dermed bidrar Rødt til å legitimere de andre borgerlige partienes mål om å veve det norske militæret enda tettere inn i Nato, samt å forsterke fiendebildet av Russland og Kina.

Denne våren deltar norske krigsskip i en USA-ledet militærøvelse i Indo-Stillehavet. Rødt har ingen garantier for at de nye fregattene Moxnes ivrer for ikke vil bli brukt i liknende utenlandsoperasjoner i fremtiden. Det finnes i dag ingen offentlig debatt om hvorvidt 1635 milliarder kroner til militæret de neste tolv årene er fornuftig bruk av fellesskapets ressurser. En rapport fra Greenpeace viser at ­militærbevilgningene i Nato-land som også er EU-land økte med 50 prosent i perioden 2014–2023. Rapporten konkluderer entydig med at europeisk opprustning har negative samfunnsmessige konsekvenser, ikke minst i et klima- og miljøperspektiv.

Dette er bakteppet når Rødt samles til et skjebnesvangert landsmøte. Den viktigste kampen vil stå om Rødts støtte til forsvarsforliket. Det er flere tungtveiende grunner til at landsmøtet bør vedta uenighet med forliket: Forliket legitimerer massiv opprustning som i verste fall vil føre til tredje verdenskrig. Opprustning er klima- og ­naturødeleggende og tar penger fra velferd. Forliket styrker Natos og dermed USAs militære kapasitet fordi det norske militærvesenet er fullstendig integrert i Nato. Rødt kan ikke fortsette å legitimere det pågående våpenkappløpet. Isteden må partiet gjenoppstå som troverdig utenrikspolitisk opposisjon og støttespiller for antikrigsbevegelser. Landsmøtet må benytte muligheten til å snu partiet i riktig retning, i tråd med antiimperialismen Rødt er tuftet på.