Ronny Kjelsberg på egen blogg 23. februar 2025

Den siste tiden har det foregått en ganske merkelig debatt, mest på sosiale medier, men også innom papiraviser, som når Torstein Dahle og Magne Hagesæter skriver i Klassekampen at “Det er viktig å rette opp den misforståelsen at voteringen bare gjaldt den delen av langtidsplanen som omfattet Norges egen forsvarsevne. Når Stortinget uten merknader eller endringsforslag vedtar en proposisjon, så vedtas hele proposisjonen.”

Se innlegget til Dahle og Hagesæter her.

Dette er en snedig formulering, som litt mer forsiktig formulert gjentar påstander som har spredt seg i sosiale medier og alternative nyhetskanaler, om at når Stortinget har behandlet langtidsplanen for forsvaret har de prinsipielt vedtatt alt som står i den forberedende proposisjonen.

(Bakgrunnen for at dette plutselig oppleves viktig er jo at den forberedende proposisjonen inneholder masse positive omtaler av Nato og Natos rolle i forsvaret av Norge, mens Rødt (og med Trumps trusler mot allierte og begynnende allianse med Putin, stadig fler) mener tvert imot at vi må bygge opp det norske forsvaret *fordi* vi ikke kan støtte oss på en allianse som Nato som er dominert av en ustabil stormakt med imperialistiske ambisjoner som ikke er i tråd med våre.)

Jeg finner jo slike påstander oppsiktsvekkende. Jeg har sittet mange år i parlamentariske organer og det har alltid vært slik at dersom noe skal vedtas må det faktisk eksplisitt stå i selve vedtaksteksten. Man kan selvsagt henvise til planer eller andre dokumenter, men da må det likeledes eksplisitt stå i vedtaksteksten at disse vedtas om de skal det. 

Det som beskrives her virker som en slags “omvendt parlamentarisme” – at dersom man ikke aktivt stemmer mot det som står i en bestemt formulering et eller annet sted i en stortingsproposisjon, så er den å anse som vedtatt. Jeg finner ideen absurd – da er det svært mye ymse som er vedtatt opp gjennom årene. Det bruker definitivt å være slik i parlamentariske organer at det som er vedtatt er det som eksplisitt står i vedtaksteksten, verken mer eller mindre.

Det som overrasker meg både i innlegget og i det meste av debatten på sosiale medier, er at ingen som kommer med disse påstandene går til grunnkildene for å forsøke å dokumentere påstandene sine. Det siteres ikke fra det faktiske Stortingsvedtaket i saken, ei heller siteres det fra Stortingets forretningsorden for å dokumentere de oppsiktsvekkende påstandene om prosedyre.

Så la meg i hvert fall gjøre det. Selv om jeg ikke er forfatningsjurist – ja ikke jurist i det hele tatt – har Stortinget en kommentarutgave på sine nettsider.

For denne behandlingen er det § 31 som er den aktuelle prosedyren. Jeg har lest igjennom den på nytt nå, og ting ser fortsatt ut slik jeg alltid har ment de skal se ut. Det er det som er vedtatt som er vedtatt, og ingenting har forrang over formuleringene i Stortingets vedtak.

Se f.eks. s 104: “Stortinget kan bare gi regjeringen bindende pålegg gjennom vedtak i plenum.” – det er altså kun selve vedtaket som har konstitusjonell verdi. Dette utdypes noen sider senere på s 109: “Skal det henvises til en lov, merknadene i innstillingen eller grunnlagsdokumentet for den, må derfor henvisingen gjøres fullstendig. Normalt gjøres dette ved at loven/innstillingen/proposisjonen betegnes med tittel og nummer slik at referansen blir entydig.” – Dvs det må refereres konkret til det som skal vedtas i selve vedtaksteksten, dersom det skal vedtas noe fra et grunnlagsdokument.

Og hva er vedtaksteksten? Det faktiske stortingsvedtaket står her.

Det er bare det første vedtakspunktet som inneholder noen referanse til proposisjonen, og jeg gjengir det i sin helhet:

“Vedtak 736

Styrkestruktur

Stortinget slutter seg til Forsvarets fremtidige styrkestruktur som beskrevet i tabell 4.1 i Prop. 87 S (2023–2024). Forsvarsdepartementet gis fullmakt til å iverksette endringene.”

Og så er det en rekke tilleggsvedtak, men dette er den eneste referansen til proposisjonen. Det er dermed dette fra proposisjonen som er vedtatt i Stortinget. Stortingets vedtak om langtidsplanen knytter seg konkret til styrkestruktur og begrenser det igjen til innholdet i en konkret tabell. Hva annet som måtte stå i proposisjonen har ikke Stortinget gjort noe vedtak om, jf. sitatet fra forretningsordenen over. Heri ligger også det noe merkelige fra det siterte innlegget i innledningen – ingen steder i vedtaket står det altså at “Stortinget uten merknader eller endringsforslag vedtar en proposisjon” eller noe som ligner. 

Dette er en gjenoppbygging av norsk forsvar som er fullt i tråd med Rødts politikk, og også det som var Rødts opprinnelige forslag til Langtidsplanen, som er detaljert i dette notatet.

I forhandlingene i Stortinget har Rødt fått ut alle panegyriske hyllester til Nato, ja endog alle henvisninger til Nato fra vedtaket, og fått inn viktige krav når det gjelder gjenoppbyggingen av det norske territorialforsvaret. All den tid Rødts Stortingsgruppe har som en av sine sentrale oppgaver å sørge for at politkken som vedtas i det organet er mest mulig i tråd med Rødts politikk, vedtaket inneholdt viktige gjennomslag for Rødt, og ikke har denne type henvisninger til delene av forsvarspolitikken vi er mot, vil jeg anse at Rødts stortingsgruppe ikke hadde noe annet valg enn å stemme for forliket. Det ville vært illojalt overfor Rødts vedtatte politikk som gruppa er forpliktet til å jobbe for.

Det framstår for meg som om deler av argumentasjonen mot forsvarsforliket baserer seg på systematisk feilinformasjon om hva stortingsvedtaket inneholder og ikke. Det er svært trist. Det fører oss over i en Trumpsk diskurs hvor enhver løper rundt med egne fakta og diskusjonene ikke lenger handler om ulike meninger.

Ei heller blir påstandene forsøkt dokumentert på noe vis, på andre måter enn via en og annen nettside eller tekst som gir oppsummeringer av vedtaket og velger å skrive at “langtidsplanene er enstemmig vedtatt” eller lignende, siden for informasjonsformål blir “innstilling nummer ditt og datt fra komite ditt og datt ble enstemmig vedtatt” eller “styrkestrukturen i tabell ditt og datt fra stortingsproposisjon datt og ditt” ganske kronglete saker som ville fått enhver klarspråksarbeider til å steile, samt at styrkestrukturen jo er det helt vesentlige i planen for de aller fleste lesere.

Jeg håper jeg med referanser både til selve vedtaksteksten (ikke gå til sekundærkilder når primærkilden er et tastetrykk unna), samt til Stortingets forretningsorden (igjen – ikke gå til andre kilder) kan overbevise de hvor problemet ikke ligger i viljen. 

Ekstra trist er det når denne feilinformasjonen kommer fra folk som burde vite bedre, dvs. at det er det som faktisk er vedtatt – med de formuleringene som ligger i vedtaket – som er vedtatt, og ikke alt mulig annet, slik det er i alle parlamentariske organ. 

Men der er vi. 

Dette innlegget er opprinnelig publisert på Kjelsbergs blogg, der det også debatteres.